Unnis historie: Slik det hele begynte

Jeg så et TV program om en ung jente som reiste til Albania med deler av Bibelen under kommunistregimet. Det hun gjorde virket sterkt på meg, og jeg begynte å be for Albania. Jeg hadde helt glemt dette landet, og måtte ty til atlaset for å finne ut hvor det var.

 

Etter en tid ble det også mulig for Albania og frigjøre seg fra kommunismens harde grep, og da kjente jeg veldig sterkt kallet fra Gud om å reise dit for å hjelpe dem, og gi dem evangeliet. Jeg forsøkte å finne noen å reise sammen med, men alle var opptatt i det ene eller det andre landet – så det endte med at jeg ropte til Gud og sa at jeg var klar, selv om jeg måtte reise alene. Da begynte ting å skje, og jeg kom omsider i kontakt med noen som hadde vært der. De spurte meg om jeg kunne tenke meg å være med på neste tur, noe jeg selvfølgelig hadde veldig lyst til. På den tiden var jeg veldig dårlig og trodde faktisk at jeg skulle dø, så jeg forsto ikke at Gud kunne bruke et menneske i min tilstand for å gjøre noe i et land med så store behov og nød. Men Gud hadde nok en annen plan med mitt liv. Samtidig så satt jeg imidlertid med kontoret til en liten menighet helt alene, og det var veldig vanskelig for meg å reise, men jeg sa at de fikk føre meg opp så fikk vi se senere hva som ville skje.

 

Etter kort tid ble det bestemt å flytte dette menighetskontoret til en annen by, og jeg ble fri til å dra. Jeg reiste ned til Albania en del ganger i 1992 og 1993 med små hjelpesendinger, og vi holdt husmøter hver gang vi var der, og mennesker ble frelst. Jeg kjente en smerte i mitt hjerte hver gang jeg måtte reise fra dem igjen, og jeg begynte derfor å be om at Gud måtte finne en som kunne bli i Albania for å ta seg av disse nyfrelste sjelene, og sommeren 1994 var det jeg som fikk den oppgaven.

 

Jeg hadde ingen fast menighet på den tiden, og jeg reiste ned uten noe støtte i ryggen. Jeg tok kontakt med venner, familie, og noen som hadde vært interessert i misjon i den menigheten som jeg hadde hatt kontoret for, og stiftet en stiftelse som heter Nødhjelp Albania for å kunne arbeide i Albania. Fordi jeg var veldig syk på den tiden, og ikke klarte å jobbe, så hadde jeg ingen midler å reise for, ei heller noe å hjelpe dem med, så jeg måtte bare stole på Gud, at Han visste hvor hjelpen skulle komme fra, og hva Han ville gjøre gjennom meg der.

 

Etterhvert som jeg tjente Herren blant disse fattige menneskene, ved å hjelpe dem med det lille jeg hadde, og gi dem Guds ord, så begynte Herren å velsigne dette arbeidet. Jeg var i stand til å leie et lite privat hus, hvor vi hadde møter og tok imot folk for å snakke med dem - og be for dem. Vi begynte å få ned hjelpesendinger fra Åpent Hus i Fredrikstad, og fra forskjellige andre steder, så vi ble i stand til å hjelpe enda flere. Den 30.3.1998 ble jeg æresborger av Postriba Kommune pga den hjelpen som vi hadde gitt dem over noen år. Det er en kommune med 12 landsbyer som vi har hjulpet i alle disse årene. Vi har også hjulpet Shkoder og andre nærliggende kommuner, men hovedvekten av hjelpen har gått til Postriba. Etterhvert som dette arbeidet vokste måtte vi leie et større sted. 

​

​

Utviklingen fram til i dag

Etter en tid ble også dette for lite, og vi måtte flytte enda en gang før vi kom til det stedet hvor vi er nå. I år 2000 ble det bestemt at vi skulle starte en offisiell menighet, noe som jeg også hadde sett at vi skulle i min visjon fra Herren. Det var sirka 20 personer som var døpt, og ca 50 som kom til møtene hver dag, og de ville gjerne at det skulle bli en menighet. I september 2000 var det Koli Puka som ble Pastor i vår menighet Shpresë për Shkodrën (Håp for Shkodër).

 

I dag leier vi et stort senter som omfatter mange aktiviteter. Der kan folk komme for å snakke om sine vanskeligheter, og finne trøst og håp om et bedre liv. Vi deler ut mat, klær, sko, kjøkkenutstyr og utstyr til hjemmet. Vi fortsetter å drive med nødhjelpsarbeid i samarbeid med Visjon Norge, og Åpent Hus i Fredrikstad.

 

Vi har en helseklinikk hvor folk kan komme å få hjelp til deres helseproblemer. Vi har cirka 110 medlemmer til sammen med barn og voksne, som går regelmessig på menighetens møter og aktiviteter. Vi har barnetjeneste, ungdomstjeneste, møter for kvinner og møter for menn, bønnemøte og søndagsmøte for alle. To ganger i uka har vi gratis engelskkurs for tenåringer og ungdom. I 2013 startet vi også et arbeid i sigøynerområdet, der har vi et lite senter som vi leier hvor vi har barnemøter to ganger i uka, og barna får lunch etter hvert møte. Vi har kvinnemøte en gang i uka og ønsker snart å begynne med et stort møte for alle. I tillegg til mange andre forskjellige prosjekter så har vi også et prosjekt, hvor vi hjelper ca 130 av de fattigste familiene med en matsekk på 25 kg av forskjellige matvarer, som skal kunne holde i en måned for en vanlig familie. Vi leier et stort lager som gjør at vi kan ta imot trailere som vi fra tid til annen mottar.

 

I 2015 fikk vi hjelp til å starte en helseklinikk som vi bygget på samme område som vi holder til. Der har vi en allmennpraktiserende lege som ansvar for hele klinikken. Vi mangler fortsatt en del utstyr og leger som skal til for å få helseklinikken i full funksjon. Det koster selvsagt ganske mye penger å drive alt dette, og vi er helt avhengige av at folk støtter opp om oss. Derfor er det bare et Guds under at vi har klart oss gjennom alle disse årene, og jeg ser at Han har velsignet dette arbeidet på en underfull måte, som jeg ikke kan ta noe av æren for.

​

​

Visjoner om framtiden 

Vi er sikre på at Jesus holder på å bygge sin menighet i Albania, og at helvetes porter ikke kan stanse det. Alle disse årene har vi kunnet hjelpe tusenvis av mennesker og familier. Vi har kunnet bygge hus for de hjemløse og restaurert hus for mange andre. Flere tusen mennesker har hørt evangeliet og de gode nyhetene om Jesus, og mange har blitt frelst. Vi har sett mange liv bli forvandlet, og umulige situasjoner får en løsning. Visjonen som Gud har gitt oss er stor, og vi ser virkelig fram til det som ligger foran oss. Vår drøm er å kunne bli i stand til å kjøpe en stor tomt hvor vi kan bygge et Kristent senter som vil omfatte alle våre aktiviteter og prosjekter. Men vi ser hvor viktig det er at vi har, og får flere støttepartnere, og et samarbeid med menigheter og organisasjoner som ønsker å bidra i misjonens tjeneste, og for Guds rikes fremgang.

 

Herren har gitt oss en stor visjon for denne byen og dette landet, men vi vet at den visjonen bare kan oppfylles hvis Guds folk står sammen og kjemper for å oppfylle Guds vilje og plan. Vi trenger hjelp for å oppnå dette ved åndelig støtte i bønn, støtte med misjonærer, og predikanter fra andre menigheter, samt økonomisk støtte. Det er det vi ber om, og det er det vi står for her. Fordi vi vet at Guds vilje er å frelse det albanske folket.